Det ubevisste sjeleliv

Nyromantikken er navnet på perioden fra 1890-1900. Nyromantikken oppsto ved siden av de realistiske tankene som fremdeles sto sterkt på denne tiden. Det er viktig å merke seg at det var en liten andel av befolkningen som lot seg rive med av de nyromantiske ideene. Samtidig med at de fleste fremdeles var tilhengere av realismen og naturalismen, valgte et lite knippe kunstnere og forfattere å hive seg på denne bølgen. Nyromantikerne mente litteraturen skulle innholde noe mer enn kritikk av samfunnet. Det irrasjonelle mennesket, som lar seg styre av sine følelser skulle nå skildres. Svært viktig i forbindelse med nyromantikken er det ubevisste sjeleliv. Dette uttrykket ble innført av Knut Hamsun i artikkelen "Fra det ubevisste sjeleliv", som ble utgitt i tidsskriftet Samtiden i 1890. Forfattere og kunstnere forsøkte å skildre det uforklarlige og det mystiske som finnes i alle mennesker.

I litteraturhistorien har vi noe som kalles for en pendeleffekt. Det vil si at en periode preget av følelser ofte avløses av en periode preget av fornuft. Deretter kommer følelsene, som en reaksjon på fornuften, igjen i fokus. Nyromantikken er nettopp et slikt pendelslag. Ideene som oppsto i denne perioden var en reaksjon på realismen og naturalismen. Nyromantikerne tok et oppgjør med industrialiseringen, og resultatene av den. Spesielt var de negative til hvordan de voksende byene førte til et fremmed og kaldt forhold mellom menneskene.

I tillegg til denne pendeleffekten, kan også det faktum at det nærmet seg et århundreskifte, ha vært en medvirkende årsak til at nyromantikken oppsto. Det franske utrykket ”fin de siède”, som betyr slutten på århundre brukes ofte når vi omtaler nyromantikken. Med det menes at det oppstår en spesiell stemning når vi nærmer oss et nytt århundre. Menneskene var usikre på hva fremtiden ville bringe, og hvordan verden nå ville utvikle seg. Mange mistet troen på en bedre fremtid. Dette er typiske trekk ved nettopp nyromantikken. En liknede tendens så man for øvrig rundt millieniumsåret 2000.

Som nevnt var nyromantikken ingen epoke som fanget den brede del av befolkningen. Det var kun få personer som lot seg inspirere og rive med. Til gjengjeld ble flere av disse nyromantikkerne store personer både i sin samtid og i senere tid. Den største av dem, nyromantikkens far, var forfatteren Knut Hamsun (1859-1952). Han var en av de aller første som virkelig gikk til angrep på den kritiske realismen, og utviklet en ny og annerledes skrivemåte. Et av hans største verk, Sult, er et klassisk eksempel på en nyromantisk roman. Sult handler om en fattig forfatter i Kristiania. Boka skildrer mannens følelsesliv, og hvordan det indre styrer han. I den desperate situasjonen han er, lar han seg styre av irrasjonelle tanker og sitt ubevisste sjeleliv.

En annen nyromantikker var Sigbjørn Obstfelder (1866-1900). Til tross for sitt korte liv ble han den største nyromantiske dikteren i Norge. Diktet ”Jeg ser”, som han skrev i 1890 får virkelig frem essensen i nyromantikken. ”Jeg ser” handler om en person som observerer verden og beskriver det den ser. Ved å lese diktet får man et klart inntrykk av at personen sliter med en strekt følelse av angst og ensomhet. I tråd med nyromantikkens ideer skriver Sigbjørn Obstfelder i dette diktet om en av samfunnets utstøtte. Jeg-personen føler seg utenfor alt det den observerer og skildrer.

En annen viktig person i nyromantikken var Edvard Munch. Munch lot pennen ligge, og grep i stedet penselen for å fremme sitt budskap. Munchs malerier er den dag i dag anerkjente over hele verden. Blant dem er Aften på Karl Johan. Bildet viser mennesker med tomme og stirrende ansikter. Hver og en går de omkring med en fremmedfølelse, angst og uro. Det Munch illustrerer er det Hamsun og Obstfelder skrev om, nemlig hvordan de kaotiske byene, som stadig vokste, gjorde menneskene kalde, ensomme og anonyme.

Avslutningsvis vil jeg forsøke å se på hvor nyromantikken stiller seg i forhold til det moderne prosjekt. Nyromantikkerne var preget av det vi kaller desilisjonisme. Det innebar at de hadde mistet troen på et bedre samfunn. De følte at optimismen de en gang hadde hatt bare var illusjon og falske forhåpninger. Dette står som den strake motsetningen til det moderne prosjekt, som innebærer nettopp håpet og troen på fremskritt. Å gjøre verden til et bedre sted å være er visjonen til den moderne prosjekt. Vi kan altså si at nyromantikken ble et slag i mellomgulvet for det moderne prosjekt.

Kilder:

• http://www.snl.no/Knut_Hamsun
• http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/atlebolsen/sigbjorn.htm
• http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/8/84/Knut_Hamsun_painting_by_Alfredo_Andersen_(1860-1935).jpg
• http://s3.amazonaws.com/lcp/lectorclandestino/myfiles/munch.karl-johan.jpg

Reklame

Lar du deg påvirke av reklame? Nei, du gjør nok ikke det. I likhet med mange andre er du nok stråsikker på at reklame ikke har noe å si for det du kjøper og valgene du tar.

Der tar du nok feil. Jeg vil påstå at alle mennesker, bevist eller ubevist lar seg påvirke av reklame. Hele tiden er det noen som forsøker å overbevise oss. Det er kampanjer, som vekker fornuften i oss, og reklamer, som skal appelere til følelsene våre. Tekst, bilder og lys settes sammen slik at reklamene virkelig skal feste seg på minne. Hvilke elementer og virkemidler som benyttes avhenger av hvilke medier de formidles gjennnom, og hvem som er mottakeren. Tidligere var reklamene i hovedsak informerende og argumenterte direkte. Nå er mange reklamer i stedet bygget opp som korte fortellinger. Underholdning brukes som et virkemiddel til å overbevise oss mottakere.

For å overleve i den store jungelen av reklamer stilles det høye krav til orginalitet og særpreg. Teksten i en reklame er ofte kort og fengende. På denne måten husker vi den bedre. Ordene som er benyttet er ofte ord vi forbinder med noe positivt. Noen reklamer inneholder fremmedord, engelske ord eller ord knyttet til vitenskap. Det gjør at reklamene virker mer seriøse og troverdige. Bildet er ofte det som gjør at vi retter oppmerksomheten mot en reklame. Bildet skal gjennom farger, mennesker og symboler få frem følelsene i oss. For å få til dette spiller de ofte på sex og sterke stemninger. Utrykket "bilder sier mer enn tusen ord" passer svært godt når vi snakker om reklame. Et bilde som vi raskt oppfatter, og som fanger interessen vår er veldig viktig for at en reklame skal fungere.

Lar du deg påvirke av reklame? Etter nærmere ettertanke har du kanskje kommet frem til at du gjør det. Hver dag våkner du til reklamer i avisene. Du møter dem på busstoppet på vei til skolen, og på Internett drukner du nærmest i dem. Selv når du legger deg på sofaen etter en lang dag, er reklamene nok en gang der for å overbevise deg. Jeg syntes slettes ikke det er rart at vi lar oss påvirke.

Russetiden på godt og vondt

Russetiden er en tid full av opplevelser. Å finne en elev i videregående skole som ikke ser frem til denne tiden er sannsynligvis vanskelig. Selve feiringen i mai er en ting, men forventningene og forberedelsene i forkant er minst like viktig. Russetiden er noe man ser frem til sammen, og noe man gleder seg til å feire med andre. Noe av det jeg tror er aller viktigst med russetiden, er nettopp den fellesskapsfølelsen man får ved å dele denne tiden med både nære venner og mindre nære bekjentskaper.

Selv om forventningene er store og de positive opplevelsene mange fører russetiden også med seg utfordringer. Det er et faktum at russefeiringen er plassert i en tid der skolen er viktigere enn noen gang. For veldig mange er det vanskelig å kombinere dette. Det kan virke som det å ta på seg russebuksa gjør at mange helt glemmer betydningen av ord som skole, lekser og undervisning. I omtrent en måned blir dette fremmedord. Å ha det gøy i russetiden er veldig viktig, men med måte. Det kan være en fordel å ha besøkt klasserommet og kanskje ha unnet pensum én liten tanke før eksamen kommer som lyn fra åpen himmel. Det virker kanskje ikke så fristende der og da, men etter noen uker, når russebuksa kan stå av seg selv, og det er på tide å ta den av, vil man trolig være glad for å ha gjort det.

Feiringa i mai er på mange måter utrolig viktig og verdifull, men det er viktig å tenke på at dette er i underkant av en måned. Eksamen kan påvirke resten av livet ditt.

Helt til slutt: Jeg er overbevist om at russefeiringen 2010 blir utrolig bra, og jeg gleder meg veldig.

Fordypningsemne

Jeg har valgt å fordype meg i temaet kulturmøter og kulturkonflikter. Grunnen til at jeg har valgt dette temaet er fordi jeg syntes det er engasjerende og interessant. Temaet er veldig aktuelt i tiden vi lever i, og mange mennesker opplever nettopp det man kan lese om innenfor dette temaet. Hittil har jeg lest Pakkis av Khalid Hussain og Trekkfugler av Marianne Fredriksson.

Pakkis beskriver hvordan den femten år gamle gutten Sajjad blir dratt mellom to kulturer. Hjemme er han en del av en streng pakistansk kultur, mens utenfor husets fire vegger er han som andre norske ungdommer. Eller er han egentlig det? Boka beskriver hvordan den unge gutten sliter for å finne ut hvilken kultur og hvilket land han egentlig tilhører og er en del av.

Trekkfugler er en bok om hvordan to kvinner møtes og etterhvert utvikler et tett vennskap. Den ene kvinnen er svenske Inge, mens den andre er Mira, som har flyktet til Sverige fra Pinochets diktatur i Chile. De to har svært ulike historier og kan fremstå som relativt forskjellige. Etterhvert viser det seg likevel at begge har bruk for en å kunne dele fortiden med. Jeg syntes Trekkfugler var en fin bok, som skildrer hvordan et tilfedlig møte blir til et tett vennskap. Den beskriver også den splittede følelsen av frustrasjon og lettelse man får, når noen tvinger deg til å huske en fortid, som du så inderlig har forsøkt fotrenge.

Jeg har valgt Gutten som slo tida ihjel av Mari Osmundsen som den tredje boka jeg vil lese.